AKTUELT

Avduking av minnemonumentet Jernrosene

Publisert: 28/Sep/19 oppdatert: 30/Sep/19
I dag kom Jernrosene hjem til Oslo domkirke

 

Det ble en rørende og fin avduking av Jernrosene i domkirkeparken i dag.

Byrådsleder Raymond Johansen og støttegruppen stod for avdukingen. Kronprinsparet, kirken og regjeringen var representert.

Et flott prosjekt av folket til folket.

 

Under finner dere Lisbeth Røynelands tale tale ved åpningen:

"Deres kongelige høyheter, kjære etterlatte, kjære alle berørte
Det er åtte år siden terrorangrepene i Regjeringskvartalet og på Utøya

77 mennesker ble frarøvet livet og fremtiden sin
Mange hundre ble forandret for alltid

Gjennom alle disse årene har etterlatte og berørte fra hele landet funnet veien til smia på Bærums Verk.
Alle med ett mål for øyet – å smi en vakker rose for å minnes våre kjære.

Mange smeder verden rundt har også sendt sine roser til oss i Norge.

Jernrosene fikk sin egen unike kraft – laget av folket for folket.

Ett tusen roser har det blitt.

Alle unike – alle smidd med kjærlighet og sympati.
Nå har de endelig fått sin velfortjente plass her utenfor Oslo Domkirke.

Her hvor rosehavet vokste i 2011
Her hvor dørene sto åpne for oss

Jernrosene har endelig kommet hjem!"

 

 

 

Byrådsleder Raymond Johansens tale:

"Deres kongelige høyheter
Kjære pårørende og støttegruppa
Gode venner

Terrorangrepene 22. juli sitter i oss alle.
Barn, foreldre, kolleger, venner ble revet bort.

Det tok uker å få oversikt.
Måneder å forstå.
År å behandle.

I det umiddelbare sjokket etter terroren, handlet folk spontant.
Folk kom fra fjern og nær, med blomster.
I rosetog, og til et blomsterhav.
Her, foran domkirka.

Det var ikke tilfeldig.
Domkirka ble et symbol på samhold i en umulig tid.
Kirka åpnet opp dørene.
Sjøl var jeg partisekretær – og vi sto på bar bakke.
Vinduene var bokstavelig talt blåst ut.
Da åpnet Oslo domkirke dørene og slapp oss inn.
Det glemmer vi aldri.

Og mens vi forsøkte å samle oss, så vokste blomsterhavet.
Rett her borte.
Det ble liggende i lang tid.
Ansatte her i domkirka stelte pent med blomsterhavet.
De ryddet og vannet det.
Men som med alle blomster som er skåret av – så visnet også de.

Det inspirerte Tobbe Malm og Tone Karlsrud.
Ideen var å la blomstene få evig liv.
Derfor inviterte de smeder fra hele verden.
Overlevende, etterlatte og andre berørte.
Til å smi roser.
Evige roser.

Slik ble jernrosene et minnesmerke av folket og til folket.
Bare måneder etter terroren kom det inn jernroser.
Fra hele verden.
Fra 20 land. Fra alle verdensdeler.
Og ønsket om å samle dem i et minnesmerke vokste.

Det har tatt tid å finne riktig sted.
Når vi står her nå – så virker det nesten litt merkelig.
For hvor ville det vært mer naturlig å ha dette minnesmerket, enn akkurat her?

Det er sånn med roser.
Det tar tid å få dem til å gro.
Til de finner sin plass og springer ut.

Det var viktig å finne et sted alle kunne oppleve samlende.
Derfor er det lagt vekt på å trekke etterlatte og Støttegruppa med i arbeidet med minnesmerket.

Jeg vil også rette en takk til arkitektkontoret MDH.
Som har bidratt til utformingen av monumentet.
Lavmælt, men samtidig tydelig og sterkt.
Det inviterer til en stille stund.

En stor takk til Oslo domkirke som inviterte minnesmerket hit.
Med det var sirkelen sluttet.
Rosene har nå kommet hjem.

I dag avduker vi Jernrosene.
De skal stå her å blomstre – og minne oss om alle dem vi mistet."

Billedgalleri fra åpningen finner du her.