Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli sin tale ved styreleder Lisbeth K. Røyneland under åpningen av Utøyakaia 18. juli 2022:

Deres kongelige høyhet, statsminister
Kjære etterlatte, overlevende, frivillige hjelpere og berørte

Snart 11 år har gått siden den brutale sommerdagen som endret livene til så mange av oss for alltid.

Endelig har vi fått et nasjonalt minnested å gå til.  

På dette minnestedet skal vi komme sammen for å minnes de som ble

drept, og for å hedre motet og medmenneskeligheten til de mange

frivillige som reddet liv.

Akkurat her hvor så mange reddet livet ved å svømme -

eller ble hjulpet i land av frivillige - både i båter og på land.

Her vil søylene som strekker seg mot himmelen bidra til å fortelle en

historie, og være et symbol for hver og en av de 77 som ble drept.

Minnestedet danner et vakkert bilde av betydningen av minne, læring og engasjement. 

På den ene siden kan vi reflektere over hva som skjedde,

hvordan samfunnet har blitt endret.

Hvem de drepte var, og hva de kunne blitt om de hadde fått leve.

På den andre siden har vi det daglige yrende livet:
båten Thorbjørn som frakter engasjerte ungdommer over til øya for å lære.

Akkurat sånn som ungdommene vi mistet gjorde det i 2011.

Dette er også et sted for å fortelle om hvem de 77 umistelige menneskene var, og for å reflektere over hva de kunne blitt. 

Slik kan de som ikke lenger er, leve videre i vår samlende hukommelse. 

Snart 11 år etter terrorangrepene 22. juli er livet langt fra det samme som det var før terroren rammet oss.

Men nå står vi her sammen – og vi glemmer dere aldri!

Merete Stamneshagen leste dikt og Lisbeth Røyneland talte.