Hopp til hovedinnhold
20/6-18: Innspillmøte Nasjonal helse- og sykehusplan 2019
Den nasjonale støttegruppas innspill til møte med Bent Høie og andre organisasjoner og brukerrepresentanter

Vi vil konsentrere oss om tre punkter:

1.     Forslag til forbedret oppfølging av alle som utsettes for traumatiske hendelser 

2.     Digitalisering

3.     Betydningen av forskning over tid

Oppfølging

I år gjennomførte støttegruppa en spørreundersøkelse blant våre medlemmer.

Den siste offentlige undersøkelsen ble gjort i 2014, og vi ønsket oppdaterte tall for situasjonen til de berørte etter 22.juli.

Tallene tegner et dystert bilde.

Blant overlevende er det nå 30% som sier de sliter.

Hele 72% påvirkes negativt i sin hverdag på grunn av sine opplevelser og lever med traumer og fysiske skader.

For etterlatte er dette tallet 85%. Bare 15% svarer at det går bra. 

For overlevende er det fortsatt en av fem som ikke får helsehjelpen de trenger, en like stor gruppe svarer også at de ikke vet.

40% sier de får hjelp, og bare 17% sier de ikke har behov for hjelp.

Terrorangrepets påvirkning på jobb- og studiesituasjon er betydelig. 10% av de overlevende er uføretrygdet, mens hele 20% av de etterlatte er i samme situasjon. Bak hvert tall er det et menneske.

Spørreundersøkelsen viser at det står mye dårligere til enn støttegruppen hadde forventet.

Tallene viser at Norge som samfunn fremdeles har en vei å gå når det gjelder oppfølging og ivaretaking av mennesker som har gjennomgått traumatiske opplevelser.

Samfunnsøkonomisk er dette også tragisk.

Det koster samfunnet store summer i alt fra utdannelse, til redusert arbeidsevne og trygd.

Den personlige kostnaden som hver enkelt må bære, kan det ikke settes en prislapp på, men for et ungt menneske med hele livet foran seg er den stor.

I dag ligger ansvaret for oppfølging på kommunalt nivå.

Det fungerer dessverre ikke etter intensjonen, noe vi har både tall og konkrete erfaringer på.

Den nasjonale støttegruppen foreslår at det opprettes ressursteam på fylkesnivå. Dette fordi en i dag opplever for lite systematikk og faglig ledelse, noe helseminister Bent Høie også nevnte i talen sin i dag.

Muligheten for å trene og opprettholde kompetanse til å møte sjeldne, men svært krevende hendelser er hovedargumentet for regionale enheter.

De kan komme sammen og veilede eller lede kommunale ressursteam. 

Det kan for eksempel være forankring i regionale RVTS'ere eller fylkeskommunene.


Teamet må kunne ha en verktøykasse som inneholder:

       Proaktiv oppfølging over tid

       Psykoedukasjon

       Samtaler

       Koordinere helsebehandling

       Søknader til det offentlige

 

Digitalisering

Digitalisering er også et viktig element for å bedre tjenestene.

De som overlevde massakren på Utøya er unge mennesker - som naturlig nok flytter på seg - for nye studier og arbeidssteder.

En større grad av digitalisering kan gjøre det lettere å følge den den gjelder og sette inn hjelp raskere der hvor de bor.

Dagens situasjon er at de må ta kontakt på nytt og gå igjennom en ny papirmølle - før de får den bistanden de trenger.

Digitalisering er viktig og et mål må være at alle kommuner og fylkeskommuner arbeider på en felles digital plattform.

Når terror og store nasjonale katastrofer rammer oss, må det være lettere for berørte og støttegrupper å få tilgang til opplysninger om hvem som er rammet.

Gule lapper og lokale regneark var gjennomgående brukt i 2011.

De må byttes ut med en solid digital løsning som skal være lett tilgjengelig ved terrorangrep og katastrofer.

Forskning

Vår egen undersøkelse viser tydelig at forskning over tid er viktig.

Vi oppfordrer på det sterkeste til en ny nasjonal kartlegging av berørte etter terroren 22. juli. 

Målet må være å sette inn riktig hjelp for de som er berørte i dag,
og å ha nok kunnskap til å lære om hva som var bra og hva som ikke fungerte. 

Slik kan vi som berørte bidra til at de som kommer etter oss får riktig hjelp til riktig tid.

Foto: Erik Kursetgjerde


Tilbake